Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

- utenfor skolen.
I det siste har Bergens Tidende hatt en diskusjon gående rundt læreverk i barneskolen, der foreldre klager over diffust formulerte oppgavetekster, unøyaktighet og oppgaver som krever ferdigheter elevene ikke har rukket å tilegne seg.
Denne debatten peker på noe viktig: Læreplaner, som all annen infrastruktur, er noe man først legger merke til når det er noe som skurrer. Når en elev kommer på biblioteket og skal ha "ei bok om det moderne prosjektet", uten å kunne presisere hva det dreier seg om, er det lett for en utenforstående å få inntrykk av at læreplanen består av abstrakte begrep som elevene ikke uten videre er i stand til å kontekstualisere og relatere til kilder utenom læreboka.
Selvsagt er det ikke så ille.
Nyere tids læreplaner vektlegger i stadig større grad læringsbevissthet, der eleven ikke bare skal kunne teksten, men også analysere dens form og innhold og dermed bli i stand til å bruke kunnskapen også utenfor skolen. For lærere og fagpersonell innebærer det at også de i større grad må lese fagstoffet kritisk og hele tida vurdere den informasjon de får presentert.
Dette er ikke noe man automatisk gjør, bare man har tilstrekkelig med studiepoeng på baken, men noe man som veileder kontinuerlig må passe på at skjer.

I hvor stor grad bidrar biblioteket til dette?
Ikke stor nok, må svaret bli. Burde ikke vi selv ta ansvar for å kjenne læreplanen og gjøre oss i stand til å trekke fagrelevant innhold ut av diffuse lærebokfraser?
For folkebibliotekets del blir hovedutfordringen at vi befinner oss utenfor alle skolenettverk (både i ordets sosiale og IKT-relaterte betydning), og dermed uunngåelig får et "outside looking in"-perspektiv. Vi kan peke og vise vei på kartet uten å befinne oss i selve terrenget. Er dette et problem? For oss: ikke i den grad at vi stadig tenker på det. For elevene: sannsynligvis.
Hva kan vi da gjøre? Det er ikke vår oppgave å undervise eller utdanne. Vi skal ikke ha bare det materiellet som inneholder fagrelevant, oppdatert kunnskap. Nettopp derfor må vi vært bevisst det stoffet vi formidler og aktivt sette oss inn i læreplaner (og egentlig også lærebøker) så vi vet hva brukerne er ute etter og i størst mulig grad blir i stand til å hjelpe dem vurdere hva som er faglig relevant stoff.

Plukk opp hundskiten!

Som så mange andre er også jeg grundig lei av hundedrit i det offentlige rom. La oss være ærlige: hvem er vel ikke det? Jeg har vanskelig for å forestille meg at noen der ute behandler det som noe annet enn en ubehagelig bieffekt av det å ha hund - ellers hadde man vel fått dyret til å gjøre fra seg hjemme.



Når det er sagt har jeg en viss grad av forståelse for de som ikke plukker opp etter seg. For hundedrit er ekkelt.



Lukta er vel det man først merker. Har du noen gang gått langs en gate midt på sommeren, når lufta er varm og fuktig og bærer lukter godt? Da kjenner du det. Den sure lukta av gammel hundemøkk er kanskje den mest ubehagelige dyreekskrementlukt jeg vet om. (Med et lite forbehold - jeg har jo ikke akkurat kommet i kontakt med hyene- eller isbjørnbæsj.)



Helserisikoen er et annet problem. Sykdommen toxocariasis skyldes parasitten Toxocara canis eller T. cati, som finnes i hunde- og katteavføring. Den kan forårsake store skader på indre organer eller - i sin kanskje nifseste variant - på øyet og synsnerven. Sykdommen rammer hovedsaklig små barn, ettersom de tilbringer mer tid på bakken og dessuten har lett for å stikke ting i munnen.

(Den observante leser kan ha merket seg at denne parasitten også finnes i katteskit. Så hvorfor maser jeg ikke på katteeierne? Rett og slett fordi de færreste går tur med katten i bånd, og dermed ikke straks ser hvor den gjør fra seg. Hunder, derimot, streifer sjelden rundt alene. Lufter du hunden ser du hvor den skiter - samme hvor mye du nonchalant stirrer i motsatt retning.)



Vær også klar over at hunder snuser på, smaker, og ruller seg i andre hunders avføring. Sånn sett er det lett for den å få i seg parasitter og annen smitte.

Alt dette gjør neppe noen mer lysten på å håndtere hundeskit, jeg skjønner det. Men hundeeier: Ville du latt være å skifte bleie på ungen din fordi det var ekkelt?

Å plukke opp hundskit er ikke noe du kan velge å gjøre hvis du føler deg litt ekstra flink en dag. Det er en plikt, et ansvar du påtok deg da du bestemte deg for å anskaffe hund. For folkehelsas, hundens, og din egen skyld: Plukk opp hundskiten!

Kjapt spørsmål...

Er det bare jeg som ikke kommer inn på Fronter? Har prøvd flere ganger de siste dagene, men det står bare og trøkker uten at noe skjer. Noen andre som har hatt problemer?
(Dette har vel egentlig ikke noe på bloggen å gjøre, men...)