mandag 21. mars 2011

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

- utenfor skolen.
I det siste har Bergens Tidende hatt en diskusjon gående rundt læreverk i barneskolen, der foreldre klager over diffust formulerte oppgavetekster, unøyaktighet og oppgaver som krever ferdigheter elevene ikke har rukket å tilegne seg.
Denne debatten peker på noe viktig: Læreplaner, som all annen infrastruktur, er noe man først legger merke til når det er noe som skurrer. Når en elev kommer på biblioteket og skal ha "ei bok om det moderne prosjektet", uten å kunne presisere hva det dreier seg om, er det lett for en utenforstående å få inntrykk av at læreplanen består av abstrakte begrep som elevene ikke uten videre er i stand til å kontekstualisere og relatere til kilder utenom læreboka.
Selvsagt er det ikke ille.
Nyere tids læreplaner vektlegger i stadig større grad læringsbevissthet, der eleven ikke bare skal kunne teksten, men også analysere dens form og innhold og dermed bli i stand til å bruke kunnskapen også utenfor skolen. For lærere og fagpersonell innebærer det at også de i større grad må lese fagstoffet kritisk og hele tida vurdere den informasjon de får presentert.
Dette er ikke noe man automatisk gjør, bare man har tilstrekkelig med studiepoeng på baken, men noe man som veileder kontinuerlig må passe på at skjer.

I hvor stor grad bidrar biblioteket til dette?
Ikke stor nok, må svaret bli. Burde ikke vi selv ta ansvar for å kjenne læreplanen og gjøre oss i stand til å trekke fagrelevant innhold ut av diffuse lærebokfraser?
For folkebibliotekets del blir hovedutfordringen at vi befinner oss utenfor alle skolenettverk (både i ordets sosiale og IKT-relaterte betydning), og dermed uunngåelig får et "outside looking in"-perspektiv. Vi kan peke og vise vei på kartet uten å befinne oss i selve terrenget. Er dette et problem? For oss: ikke i den grad at vi stadig tenker på det. For elevene: sannsynligvis.
Hva kan vi da gjøre? Det er ikke vår oppgave å undervise eller utdanne. Vi skal ikke ha bare det materiellet som inneholder fagrelevant, oppdatert kunnskap. Nettopp derfor må vi vært bevisst det stoffet vi formidler og aktivt sette oss inn i læreplaner (og egentlig også lærebøker) så vi vet hva brukerne er ute etter og i størst mulig grad blir i stand til å hjelpe dem vurdere hva som er faglig relevant stoff.

5 kommentarer:

  1. Jeg er klar over at dette blir litt på siden av den egentlige oppgaven. Ettersom jeg ikke har hatt tid til å gjennomføre noe dyptgående studium av aktiviteten ved en skole valgte jeg å heller prøve å relatere stoffet til min situasjon.

    SvarSlett
  2. Lærerikt å lese om "mamma som skuletapar".
    Du skriver klokt og postivt om vårt felles ansvar for og strev med å gi praktisk mening til læreplanmål og lærebøkenes utfordringer. Det handler kanskje om å ta kontroll selv i stedet for å finne seg i andres misvisning?

    SvarSlett
  3. Du sa tidligere at du lurte litt på hvor relevant dette kurset ville bli for deg som ikke jobber i skolebibliotek. Syns du har gjort kloke koblinger allerede! :)

    SvarSlett
  4. Vi vet jo at folkebiblioteket har mange henvendelser fra elever og foreldre som trenger hjelp og støtte i forbindelse lekser. Det må jo være fantastisk å treffe en bibliotekar som faktisk kan noe om læreplaner, struktur i lærebøker osv. Det er jo ofte sånn at skolebibliotekene i barneskoler bare har noen timer åpningstid i uka. Hvor henvender de seg da?

    SvarSlett
  5. ...og ganske mange skolebibliotekarer kjenner godt følelsen av å stå på sida og titte inn. Noen ganger er det en fin plass å være, andre ganger gir det næring til frustrasjon.

    SvarSlett