Rapport om tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er kanskje først og fremst et politisk begrep, presentert som en målsetning i læreplaner og reformforslag, men der selve praksisen er overlatt til skolene.
Skal man være pessimistisk kan man si at alle læreplaner i bunn og grunn er urealistiske, da de forutsetter at alle ledd i læreprosessen – elev, lærer, hele skoleverket – opererer på maks kapasitet hva angår motivasjon, omstillingsvilje, forståelse, og tilpasningsevne.

I denne rapportens innledende del peker man på hvordan holdningen til tilpasset opplæring har endret seg gjennom ulike reformer og utfordringene ved å ta i bruk dette rent praktisk.
I en historisk gjennomgang av det siste tiårets reformer gis en kortfattet gjennomgang av de påfølgende holdningsendringene. Balansen mellom inklusjon som del av et individorientert skolesystem og hvorvidt et  for snevert fokus på tilpasset opplæring kan være til hinder for læringsarbeid nevnes også, og drøftes mer utdypende (Lærernes holdning til tilpasset opplæring i skolepraksis, s. 44-).
På side 14 i rapporten siteres L97s prinsipper om enhetsskolen der det legges opp til at alle elever skal ha like muligheter, og følgelig må gis like forutsetninger gjennom mest mulig enhetlig undervisning. Skolen etterstreber at hver enkelt elev skal havne på samme nivå, og ser viktigheten av individuell oppfølging for å oppnå dette.
I senere læreplaner, som Kunnskapsløftet, har man i større grad gått bort fra denne ”fellesskapsorientert individ”-tankegangen og vender seg heller i retning av et ”individorientert individ”.

Det er imidlertid verd å merke seg at dette ikke er en rapport om tilpasset opplæring – men en rapport om ”status for norske forskningsbaserte studier av tilpasset opplæring, hvilke temaer denne forskningen har gått inn på og hva den forteller om forholdene i praksisfeltet. (s. 8)” Det sier seg selv at dette er et omfattende materiale, og det å kunne presentere en samlet gjennomgang er et viktig verktøy for å kunne identifisere trender og tendenser innen tilpasset opplæring både i politisk diskurs og skolepraksis.

Tilpasset opplæring er kanskje et av områdene vi i biblioteket kommer minst i kontakt med. Nettopp derfor er denne rapporten desto nyttigere – men samtidig må jeg si meg enig i at den var tunglest! Jeg savner spesielt nummererte underkapitler som ville gjort navigasjonen enklere når man står midt i teksten.