Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

IKT kom inn i arbeids- og skolehverdagen på åttitallet, og mine besteforeldre møtte "EDB" først i jobbsammenheng. Derfor ser de i dag på pc-en som et arbeidsverktøy, og er lite bevisste den digitale helheten de fleste av oss i dag inngår i.
Mine foreldre fikk pc på begynnelsen av nittitallet, da email og internet nettopp var i ferd med å bli allemannseie, og derfor ser de hovedsaklig på IKT som et kommunikasjons- og informasjonsgjenfinningshjelpemiddel.
 Jeg begynte å studere ved århundreskiftet, og for meg er pcen et arbeids-, kommunikasjons-, og informasjonssøkeverktøy pluss - sist men ikke minst - et underholdningsmedium.
Jeg er dobbelt så gammel som dagens videregåendeelever. Ergo er mitt perspektiv og mine kunnskaper allerede foreldet.
Poenget jeg ønsker å komme med her er at samtidig som den digitale hverdagen endres endrer også holdningene seg.

Det har vært en klisjé helt fra pc-ens tidligste barndom at "barn kan data så mye bedre enn de voksne". Lenge har det vært nok for skolene, idet man har gått ut fra at IKTferdigheter er noe elevene selv tilegner seg uten at skolen må involvere seg så veldig. Med Kunnskapsløftet endret dette seg, og for første gang er digital kompetanse gitt en sentral plassering.

 Med digital kompetanse menes ikke bare grunnleggende ferdigheter. Krumsvik baserer i artikkel 3 den digitale kompetansen på 4 grunnkomponenter (s. 71):
 
 Basale IKT-ferdigheter er kanskje det letteste å oppnå - basically, det vi alle har som gjør at vi er i stand til å slå på pcen, komme oss på nett og lese denne bloggen. Det krever ikke mye selvbevissthet og aktiv læring, men er mer å sammenligne med håndtering av et hvilketsomhelst teknologisk hjelpemiddel.

Det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønnet omhandler lærerens digitale kompetanse og evne til å "veve fag, pedagogikk og digital kompetanse saumlaust saman" (s. 74). På Krumsviks digitale kompetansemodell karakteriseres dette stadiet som bevisst og inkompetent - altså med ukomplette ferdigheter men bevisst disse manglene og med evnen til å se hva som skal til for å bedre kompetansen sin.

Læringsstrategier og metakognisjon  handler om å lære å lære, og utvikle evnen til å reflektere over så vel hvordan man lærer som hva som læres. Her vurderer man kontekst og kilder, og er i stand til å analysere innholdet i et utsagn og utsagnets kilde. I læreplansammenheng kommer dette til uttrykk i målsettinger som går på kildekritikk og opphavsrettslige spørsmål, samt klassiske oppgaver som tekstanalyse og være i stand til å innhente og vurdere informasjon.

Den digitale dannelsen er det høyeste stadiet og innebærer høy grad av både bevissthet og kompetanse.
Dannelse innebærer, veldig enkelt sagt, kunnskap filtrert gjennom verdier.Ikke bare det du vet (og det du vet at du vet) men også måten du velger å bruke det på har en er avgjørende.  

  Dette bør ikke tolkes dithen at læring er en finitt prosess der man arbeider seg opp mot et mål og så er ferdig. Alle disse komponentene er kontinuerlige prosesser som finner sted under læringsaktivitet, og bygger på hverandre - man kan ikke tenke kritisk rundt egen læring uten først å ha grunnferdighetene inne.