Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

IKT kom inn i arbeids- og skolehverdagen på åttitallet, og mine besteforeldre møtte "EDB" først i jobbsammenheng. Derfor ser de i dag på pc-en som et arbeidsverktøy, og er lite bevisste den digitale helheten de fleste av oss i dag inngår i.
Mine foreldre fikk pc på begynnelsen av nittitallet, da email og internet nettopp var i ferd med å bli allemannseie, og derfor ser de hovedsaklig på IKT som et kommunikasjons- og informasjonsgjenfinningshjelpemiddel.
 Jeg begynte å studere ved århundreskiftet, og for meg er pcen et arbeids-, kommunikasjons-, og informasjonssøkeverktøy pluss - sist men ikke minst - et underholdningsmedium.
Jeg er dobbelt så gammel som dagens videregåendeelever. Ergo er mitt perspektiv og mine kunnskaper allerede foreldet.
Poenget jeg ønsker å komme med her er at samtidig som den digitale hverdagen endres endrer også holdningene seg.

Det har vært en klisjé helt fra pc-ens tidligste barndom at "barn kan data så mye bedre enn de voksne". Lenge har det vært nok for skolene, idet man har gått ut fra at IKTferdigheter er noe elevene selv tilegner seg uten at skolen må involvere seg så veldig. Med Kunnskapsløftet endret dette seg, og for første gang er digital kompetanse gitt en sentral plassering.

 Med digital kompetanse menes ikke bare grunnleggende ferdigheter. Krumsvik baserer i artikkel 3 den digitale kompetansen på 4 grunnkomponenter (s. 71):
 
 Basale IKT-ferdigheter er kanskje det letteste å oppnå - basically, det vi alle har som gjør at vi er i stand til å slå på pcen, komme oss på nett og lese denne bloggen. Det krever ikke mye selvbevissthet og aktiv læring, men er mer å sammenligne med håndtering av et hvilketsomhelst teknologisk hjelpemiddel.

Det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønnet omhandler lærerens digitale kompetanse og evne til å "veve fag, pedagogikk og digital kompetanse saumlaust saman" (s. 74). På Krumsviks digitale kompetansemodell karakteriseres dette stadiet som bevisst og inkompetent - altså med ukomplette ferdigheter men bevisst disse manglene og med evnen til å se hva som skal til for å bedre kompetansen sin.

Læringsstrategier og metakognisjon  handler om å lære å lære, og utvikle evnen til å reflektere over så vel hvordan man lærer som hva som læres. Her vurderer man kontekst og kilder, og er i stand til å analysere innholdet i et utsagn og utsagnets kilde. I læreplansammenheng kommer dette til uttrykk i målsettinger som går på kildekritikk og opphavsrettslige spørsmål, samt klassiske oppgaver som tekstanalyse og være i stand til å innhente og vurdere informasjon.

Den digitale dannelsen er det høyeste stadiet og innebærer høy grad av både bevissthet og kompetanse.
Dannelse innebærer, veldig enkelt sagt, kunnskap filtrert gjennom verdier.Ikke bare det du vet (og det du vet at du vet) men også måten du velger å bruke det på har en er avgjørende.  

  Dette bør ikke tolkes dithen at læring er en finitt prosess der man arbeider seg opp mot et mål og så er ferdig. Alle disse komponentene er kontinuerlige prosesser som finner sted under læringsaktivitet, og bygger på hverandre - man kan ikke tenke kritisk rundt egen læring uten først å ha grunnferdighetene inne.

Et ITverktøy jeg har lært meg: Google docs som nødløsning for docx

(Dette er nok først og fremst av nytte for mine kolleger på biblioteket, legger det her så det er lett tilgjengelig.)
Av og til kommer brukere innom med ei tekstfil de skal ha sendt eller skrevet ut, enten på minnepinne eller som vedlegg. Ettersom våre pcer, både på kontor og ute i biblioteket, er noen år gamle og ikke kjører nyeste versjon av windows, betyr det at hvis dokumentet er noe annet en .doc kan pcen ikke åpne det. Eller det kan åpnes, men er da bare en rekke uforståelige tegn.
 Resultat: frustrasjon og fortvilelse. Forsøker du å lete etter en løsning på nett finner du bare tips om installasjon av det ene og det andre - og det har vi gjerne ikke tilgang til uten å involvere kommunens ITfolk.
What to do?

Jo: Google docs. Du finner det øverst til venstre når du står i innboksen i gmail. Har du ikke en gmailkonto tar det under ett minutt å registrere deg.

Når du først har klikket der ser du en knapp til venstre der det står upload. Der går du rett og slett inn og laster opp den problematiske fila. Som dere ser av bildet har jeg prøvekjørt dette litt med noen dokumenter fra Fronter.
Når opplasting er fullført skal det kunne åpnes og leses.

Det må ellers bemerkes at Google docs har den store fordelen at det er på nett, og dermed tilgjengelig uansett hvilken pc du sitter på. Så lenge nettet funker, iallfall.

Nyttig å vite?

Er det bare jeg som har hatt problemer med at det ikke går an å kopiere og lime fra word (eller google docs) inn i Blogger? Vel, jeg fant ut av det: Gå på innstillinger, og på Velg redigeringsprogram for innlegg velger man det oppdaterte, ikke det gamle.
Ser iallfall ut til å funke så langt.

Rapport om tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er kanskje først og fremst et politisk begrep, presentert som en målsetning i læreplaner og reformforslag, men der selve praksisen er overlatt til skolene.
Skal man være pessimistisk kan man si at alle læreplaner i bunn og grunn er urealistiske, da de forutsetter at alle ledd i læreprosessen – elev, lærer, hele skoleverket – opererer på maks kapasitet hva angår motivasjon, omstillingsvilje, forståelse, og tilpasningsevne.

I denne rapportens innledende del peker man på hvordan holdningen til tilpasset opplæring har endret seg gjennom ulike reformer og utfordringene ved å ta i bruk dette rent praktisk.
I en historisk gjennomgang av det siste tiårets reformer gis en kortfattet gjennomgang av de påfølgende holdningsendringene. Balansen mellom inklusjon som del av et individorientert skolesystem og hvorvidt et  for snevert fokus på tilpasset opplæring kan være til hinder for læringsarbeid nevnes også, og drøftes mer utdypende (Lærernes holdning til tilpasset opplæring i skolepraksis, s. 44-).
På side 14 i rapporten siteres L97s prinsipper om enhetsskolen der det legges opp til at alle elever skal ha like muligheter, og følgelig må gis like forutsetninger gjennom mest mulig enhetlig undervisning. Skolen etterstreber at hver enkelt elev skal havne på samme nivå, og ser viktigheten av individuell oppfølging for å oppnå dette.
I senere læreplaner, som Kunnskapsløftet, har man i større grad gått bort fra denne ”fellesskapsorientert individ”-tankegangen og vender seg heller i retning av et ”individorientert individ”.

Det er imidlertid verd å merke seg at dette ikke er en rapport om tilpasset opplæring – men en rapport om ”status for norske forskningsbaserte studier av tilpasset opplæring, hvilke temaer denne forskningen har gått inn på og hva den forteller om forholdene i praksisfeltet. (s. 8)” Det sier seg selv at dette er et omfattende materiale, og det å kunne presentere en samlet gjennomgang er et viktig verktøy for å kunne identifisere trender og tendenser innen tilpasset opplæring både i politisk diskurs og skolepraksis.

Tilpasset opplæring er kanskje et av områdene vi i biblioteket kommer minst i kontakt med. Nettopp derfor er denne rapporten desto nyttigere – men samtidig må jeg si meg enig i at den var tunglest! Jeg savner spesielt nummererte underkapitler som ville gjort navigasjonen enklere når man står midt i teksten.

Blogger som er greie å få med seg

Kontorpcen min har etterhvert opparbeidet seg en anselig mappe med favoritter - og når jeg ser nærmere etter viser det seg at over halvparten faktisk er blogger. Ikke helt lett å velge med andre ord.

Se også er Bibliotekforums blogg, utgitt av Norsk bibliotekforening. Her finner du bibliotekstoff fra inn- og utland med både faglig og politisk tyngde.

Formatet er ved første øyekast noe uvant, da innleggene er inndelt i to spalter per oppslag. Dette fungerer for denne typen korte bloggposter, men ville nok bli mindre lesevennlig for lengre tekster.

Eirik Newth er forfatter, astrofysiker, og generelt en oppegående mann som har mye klokt å si om opphavsrett, ebøker, m.m. Som proff formidler har han gjort bloggen svært oversiktlig og lettnavigert, og han klarer fint å balansere høy nerdefaktor med lesbarhet.

Trangt i hylla er en norsk avlegger av Awful library books, og det perfekte stedet å oppsøke om du skulle ha litt kasseringsvegring.

Biblioteket anbefaler bøker

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

- utenfor skolen.
I det siste har Bergens Tidende hatt en diskusjon gående rundt læreverk i barneskolen, der foreldre klager over diffust formulerte oppgavetekster, unøyaktighet og oppgaver som krever ferdigheter elevene ikke har rukket å tilegne seg.
Denne debatten peker på noe viktig: Læreplaner, som all annen infrastruktur, er noe man først legger merke til når det er noe som skurrer. Når en elev kommer på biblioteket og skal ha "ei bok om det moderne prosjektet", uten å kunne presisere hva det dreier seg om, er det lett for en utenforstående å få inntrykk av at læreplanen består av abstrakte begrep som elevene ikke uten videre er i stand til å kontekstualisere og relatere til kilder utenom læreboka.
Selvsagt er det ikke så ille.
Nyere tids læreplaner vektlegger i stadig større grad læringsbevissthet, der eleven ikke bare skal kunne teksten, men også analysere dens form og innhold og dermed bli i stand til å bruke kunnskapen også utenfor skolen. For lærere og fagpersonell innebærer det at også de i større grad må lese fagstoffet kritisk og hele tida vurdere den informasjon de får presentert.
Dette er ikke noe man automatisk gjør, bare man har tilstrekkelig med studiepoeng på baken, men noe man som veileder kontinuerlig må passe på at skjer.

I hvor stor grad bidrar biblioteket til dette?
Ikke stor nok, må svaret bli. Burde ikke vi selv ta ansvar for å kjenne læreplanen og gjøre oss i stand til å trekke fagrelevant innhold ut av diffuse lærebokfraser?
For folkebibliotekets del blir hovedutfordringen at vi befinner oss utenfor alle skolenettverk (både i ordets sosiale og IKT-relaterte betydning), og dermed uunngåelig får et "outside looking in"-perspektiv. Vi kan peke og vise vei på kartet uten å befinne oss i selve terrenget. Er dette et problem? For oss: ikke i den grad at vi stadig tenker på det. For elevene: sannsynligvis.
Hva kan vi da gjøre? Det er ikke vår oppgave å undervise eller utdanne. Vi skal ikke ha bare det materiellet som inneholder fagrelevant, oppdatert kunnskap. Nettopp derfor må vi vært bevisst det stoffet vi formidler og aktivt sette oss inn i læreplaner (og egentlig også lærebøker) så vi vet hva brukerne er ute etter og i størst mulig grad blir i stand til å hjelpe dem vurdere hva som er faglig relevant stoff.